Når jeg no sitter her å tenker gjennom dagen skjønner jeg hvorfor den ikke har vært som den burde......savn er vondt å bære med seg hele døgnet.....aldri kjenne på at tankene gir slipp for en stund...Jeg er så heldig at jeg har et hjerte hos meg ofte som roper momo ,men vårt lille gull han er ikke her og kan rope på farmor.................hvor lenge skal de holde oss fraskilt????
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
takk for at du tar deg tid til å dele dine tanker med meg :)