En solskinnsdag med vondt i hjertet

Idag har vi hatt et aldeles vidunderlig høstvær hvor alle vinduer og dører har stått åpen og virkelig fått føle på hvor godt det er å kjenne på varmen som sola fortsatt gir oss.

Når jeg no sitter her å tenker gjennom dagen skjønner jeg hvorfor den ikke har vært som den  burde......savn er vondt å bære med seg hele døgnet.....aldri kjenne på at tankene gir slipp for en stund...Jeg er så heldig at jeg har et hjerte hos meg ofte som roper momo ,men vårt lille gull han er ikke her og kan rope på farmor.................hvor lenge skal de holde oss fraskilt????     

Jeg er bare en enkel farmor som vil prøve å formidle mine tanker om det som har rammet vår lille familie.

Jeg har vært så heldig å ha fått ei datter og en sønn,som har gitt meg to verdens herligste barnebarn.

Og det er vel nettopp dette som opptar meg og mine tanker for tiden og tenker på hvor gla jeg er i disse to små som holder på å skal utvikle seg til to forskjellige individer med det spennende som det fører med seg.......

Men midt oppi gleden over å være "besta" så velger barnevernet å gå til det skritt å tvangsfjerne det ene  barnebarnet og plassere det hos vilt fremmende mennesker for vår lille gullklomp.

Hva med familieplassering.......???

Tror helt ærlig at ikke alle som arbeider i barnevernet er egnet til denne jobben...